Du er her

2019-04-12

Miriam - Om livet i fosterhjem

Dagen før Miriam havnet i fosterhjem, kom det en fremmed mann hjem til familien og banket opp moren med den to år gamle jenta som vitne. Dette er historien om ei jente det kunne gått riktig galt for, men som ble tatt i mot med åpne armer og enormt hjerterom av fosterforeldre

I dag er Miriam 22 år og har akkurat tatt over egen butikk og hundebarnehage på Grünerløkka i Oslo. Hun har samboer og en gård med sauer og fire hunder. Hennes liv kunne sett svært annerledes ut om ikke moren hennes for 19 år siden tok et viktig valg. Hun ba om hjelp for å gi Miriam en trygg og god oppvekst hun selv ikke kunne tilby henne.

Foreldrene til Miriam var bare 18 og 19 år da de fikk henne. Begge slet psykisk og med rusavhengighet, noe som preget de første leveårene til Miriam. Naboer observerte at hun lekte mye ute alene og ville være for seg selv. Det som skulle være et trygt hjem, var preget av bråk med stadig besøk av politi. Hun kom ofte uten noe særlig med klær eller sko i barnehagen, og ville helst ikke ha noe annet enn tørre skorper å spise.

Arne og Heidi var de som tok i mot Miriam. De takket egentlig ja til å være beredskapshjem i en kort periode til de hadde funnet et permanent fosterhjem til henne. Arne og Heidi hadde et fosterbarn fra førI tillegg hadde de en rideskole med opptil 60 barn innom per uke, og flere hester som krevde sitt. Arne og Heidi bestemte seg allikevel for å beholde Miriam. Hun passet godt inn og alt fungerte svært godt.

 

Tydelig preget
Dagen før Miriam kom til Arne og Heidi, hadde en fremmed mann kommet hjem til moren og banket henne opp foran øynene på Miriam. Miriam husker ikke dette, men er blitt fortalt at hun var tydelig preget av dette og alt hun hadde vært vitne til de første leveårene sine da hun kom til sitt nye hjem. Hun slet seg løs i bilen og gjemte seg for fremmede og ville ikke gå med undertøy slik at hun enkelt kunne tisse der hun måtte.

Fortiden vil alltid være med henne
Da Miriam var liten spilte moren inn en pornofilm, noe Miriam ikke fant ut før hun var i tenårene. og er noe som forfølger henne den dag i dag. I flere sammenhenger har folk uoppfordret kommentere dette direkte eller i sosiale medier.

Hun er åpenbart preget av at morens valg skal følge henne inn i det voksne livet, men det var helt klart verre for henne før enn det er i dag. I oppveksten tok Heidi ansvar om noen delte eller plaget Miriam med dette. Hun ringte alle som hadde nevnt eller delt, og siden var det ingen som nevnte dette igjen.

Vendepunktet
For Miriam var vendepunktet helt klart da hun kom til Heidi og Arne, og hun våger nesten ikke tenke tanken på hvor hun hadde vært i dag om ikke moren hadde tatt det valget hun gjorde. Miriam ble raskt en del av familien, og tok del i aktivitetene på rideskolen. Hun fikk en stor interesse for hest, og valgte å satse på dette i ungdomsårene.

Etter hvert kom hun med på juniorlandslaget i westernridning, hvor hun deltok i tre SM, fem NM, ett EM og tre VM,. Det ble mange gode plasseringer, men den gjeveste er nok VM-gullet hun tok i 2014. I dag har Miriam en ny lidenskap med gjeterhunder, og jobber aktivt mot å bli like god på dette som hun var med hest.

Følelser og fornuft
I løpet av de 19 årene Miriam bodde hos Heidi og Arne, var det flere barn innom i korte og lange perioder. Før hun fikk forståelse for sin egen bakgrunn og historie, var det sårt for henne og se at foreldrene til de andre barna kjempet for å få de tilbake med rettssaker og møter. - Jeg følte jo at ingen kjempet for meg, men da jeg ble fortalt min egen historie ble alt mye klarere. Jeg har vært så heldig som har havnet hos Heidi og Arne.

Moren til Miriam krevde samvær, og det ble lagt en plan for at Miriam skulle være sammen med moren en helg i måneden, men etter hvert som Miriam ble eldre og forstod at moren fortsatt slet med rus ville hun ikke være der.
- Jeg fant på unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kunne komme, og det ble ganske dårlig stemning med mamma. Heldigvis hjalp Heidi meg med å forklare mamma hvorfor ting var blitt som de var og det hadde heldigvis mamma forståelse for.

Da Miriam som tiåring skulle overnatte hos sin far for første gang så Heidi tydelig at han ikke var i stand til å ta seg av datteran. Heidi kontaktet barnevernet, som hentet Miriam igjen samme dag og kjørte henne tilbake til Heidi og Arne. Etter Miriam har blitt voksen har hun nå og da kjørt til han på kveldene med mat, for hun føler det er det lille hun kan gjøre for han. - Det er ikke lett å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp, men mat må man ha.

Heidi og Arne har alltid vært veldig positive til at Miriam skulle få ha kontakt med sin biologiske familie. Om det var bursdag, jul eller 17. Mai - var alltid familien til Miriam velkommen hjem til Heidi og Arne. Om det var hendelser eller annet som gjorde at Miriam var lei seg, så løftet Heidi og Arne henne opp ved å få henne til å se lysere og mer positivt på ting.

Fremtiden
Miriam har klare mål og planer for fremtiden, og er fast bestemt på å hjelpe noen på samme måte som hun selv har fått hjelp. I hundebarnehagen og butikken hun nylig har tatt over på Grünerløkka håper hun at hun kan få ansette en person som sliter eller har slitt med rus, eller en som har slitt lenge med å få jobb.

Da vi spør henne om egne barn, er hun mest opptatt av at hun i dag er i prosess med å bli besøkshjem og vil etter hvert bli fosterhjem.

- Jeg synes det er viktigere å bli fosterforeldre enn å få egne barn. Det å kunne gi noen kjærlighet, trygghet, stabilitet så de føler seg ønsket og elsket - hva er viktigere enn det? Jeg vil gjøre en forskjell, slik at et barn kan legge seg om kvelden og våkne neste morgen til til det samme som dagen før.

- Jeg har sett med egne øyne hvor viktig det er for de barna som kommer til et trygt hjem hvor de kan føle seg ønsket og elsket, det finnes nok av barn som trenger å bli reddet.

- Hadde det ikke vært for Heidi og Arne vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Jeg er så glad for at de har vært tøffe med meg og gitt meg gode verdier, kjærlighet, trygghet og omsorg.